Her er et bilde av buss sjåføren vår når vi gikk på en quilteturen når vi landet i Texas. Vi hadde en fabelaktig dag og endte opp hos Judy Murrah, hun som lager vester og jakker som er vendbare. Alle fikk velge seg en og til og med buss sjåføren vår fikk en! Mer senere!
Ja, alle sammen! Nå er jeg på vei hjem. Endelig,skal vi si. Nei, ikke for at jeg har hatt det forferdelig eller noe sånt, men jeg er mett! Jeg vil tilbake til min kjære lille butikk, i kjære lille Tananger, gå tur med min kjære lille hund, Oscar, og sove i min kjære lille seng i mitt kjære lite hus. Og spise kjære lille norsk ost og knekkebrød! Er det formye "kjære lille"? Jeg skal ikke gjør noe sprøtt som å kysse bakken eller noe annet svulstig, men jeg er bare glad å komme hjem med alle mine skatter og gjør dagligdagse ting.
Liz
1 kommentar:
Velkommen hjem Liz. Blir kjekt å se og høre hva du har kjøpt med deg.
Legg inn en kommentar